sitte pent og vente

foringstid betyr ventetid her i huset. er ikke alltid like populært, men det går bedre og bedre for hver dag som går. i begynnelsen hev de seg over maten, forsøkte å knabbe både i den ene og i den andre sin matskål, men så gikk vi over til at Tiki spiser først, hun er tross alt eldst, og de to kidsa må vente til Tiki er ferdig. ikke alltid like lett å vente på Tiki, for hun bruker laaaang tid på maten sin. Zala forsøkte seg en dag på maten til Tiki, men da fikk hun pent beskjed om at "å nei, du, denne maten her er min, gå vekk" og etter det har det ikke vært noe problem. Zala kan fortsatt sulle rundt og spise "smuler" som er fryktelig fristende å ikke ta, mens Zamzon han sitter og ser på meg, gjerne helt inntil meg. så jeg må være fornøyd når alle tre nå spiser i et roligere tempo, samt at begge to som regel sitter pent og venter... ok, det hender de må ta en runde rundt kjøkkenøyen og se om det er noe som gjemmer seg der bak, men sitte kan de. 

en annen ting vi har trent på er at de skal ha øyekontakt før de får beskjed om å ta maten. første uka var dette veeeeeeldig vanskelig, og Zamzon dansa rundt på gulvet her... men, nå, nå sitter han som en prest og venter til håndbevegelse og kommando på at det er greit at de tar maten sin. jeg er fornøyd jeg ;) 

så her sitter de, venter pent. Zala er litt klar for å spise risen
som har kommet ut av skålen, men klarer tydeligvis
å vente litt... 

en dag skal jeg kjøpe et stativ de skal få mat i, Tiki må litt langt ned for å få tak i maten sin. men enn så lenge blir det skål som sklir litt rundt på gulvet....